Football Management

I denne bloggen har jeg tenkt å diskutere Liverpools kjøp, basert på målsetningene for sesongen. 

Det er 3 grunner til å kjøpe en fotballspiller. Han kan enten være

-         Ment for å forsterke laget her og nå. Dette er et kjøp av en spiller som skal levere fra dag 1, fordi man trenger forsterkninger til å oppnå sesongens mål. Slike spiller kan være bosmanspillere, billige gamle ringrever, eller dyre verdensklassetalenter eller dyre spillere på toppen av karrieren.

-         Ment for å levere på sikt. Dette er et kjøp av en spiller man har stor tro på at skal levere i fremtiden. Slike spiller vil ofte matches forsiktig, og hentes ofte fra utenfor egen liga, noe som gjør at de ofte må lære språket og tilpasse seg kultur, spillestil og klima.

-         Det siste punktet er mer sagnomsust og handler om å kjøpe en spiller for å forhindre at han havner i klørne på en rival. Klubber som Chelsea, Manchester City og Rosenborg har blitt beskyldt for dette, selv om det ikke finnes klare beviser. Dette er uansett en særdeles pengekrevende strategi.

Spillerne man kjøper er altså kjøpt etter en av de to første grunnene. For å vurdere en slik spiller er det viktig å vurdere han etter den kateogrien han var kjøpt for; på lang sikt eller kortere sikt.

Sesongens mål er ofte delt opp i 6 forskjellige kategorier. De er:

-           Å vinne ligaen.

-           Å kvalifisere seg til CL (man KAN skille mellom direktekval og ikke).

-           Å komme til Europa(league).

-           Å havne på den øvre siden av tabellen.

-           Å unngå nedrykksstriden.

-           Å unngå nedrykk.

I tillegg kommer mål som å vinne / gjøre det bra i internasjonale turneringer som CL og Europa League, men disse har vi ikke tatt med her, da de som vil vinne ligaen ofte sikter etter CL-trofeet samtidig.

I følge ESPN vil det i følge Liverpool-eier John W Henry være en ?enorm skuffelse? om klubben ikke kvalifiserer seg til Champions League denne sesongen. Sitatet er som følger:

Liverpool owner John W Henry has warned Kenny Dalglish it would be a "major disappointment" if the club fail to secure Champions League football this season.

"Our main goal is to qualify for the Champions League. If we don't it would be a major disappointment."

Link:  http://soccernet.espn.go.com/news/story/_/id/939020/liverpool-owner-john-w-henry-wants-champions-league-football?cc=5739

 Liverpools netto pengeforbruk under de(n) nye eieren(e) har vært £37.25millioner, en relativt lav sum den moderne fotballen sett under ett. Her er det derimot viktig å vite at Liverpool blant annet har solgt Fernando Torres til Chelsea for £50m. Den samlede summen brukt er £114.1millioner.

Disse summene kommer herfra:

http://iltrequartista.files.wordpress.com/2011/09/liverpool-spending-under-fenway-sports-group3.pdf

Sannheten i disse summene kan sikkert diskuteres, men sluttsummen vil ligge ca. på dette nivået.

 For å vurdere om en spiller er flopp eller ikke, må man altså sette vedkommende i kategori over hvorfor man kjøpte denne. Dette er selvsagt umulig for meg å vurdere da jeg ikke har grunngivelse fra Comolli, Dalglish eller Henry. Det vi derimot vet, er at Liverpools mål for sesongen var å kvalifisere til Champions League. Med scoringsstatistikken til Andy Carroll og den 8 kamper lange utestengelsen til Luis Suarez, så ser dette målet tyngre ut enn på lenge. Lagene man konkurrerer med er Manchester City, Manchester United, Chelsea, Arsenal og Tottenham, og bare 4 av disse får plass. 2 må vekk. Jeg blir imponert om Liverpool kaprer en slik plass.

 Hvis vi tar utgangspunktet i at Liverpool ikke klarer å kvalifisere seg til Champions League (altså; får en ligaplassering fra 5. plass og nedover), får vi to scenario:

1.       Liverpool kjøpte spillere denne sesongen for at de skulle kvalifisere seg til CL, men klarte det ikke. De nye kjøpene har i hovedsak floppet.

2.      Liverpool kjøpte spillere denne sesongen for at de i fremtiden skal kunne mønstre et bra lag. Man har i såfall bommet på innkjøpstaktikken / stolt for mye på de eksisterende spillerne i stallen, og har ikke klart eierens målsetning.  De ansvarlige for overgangene har ikke gjort jobben sin godt nok.

 Hvis jeg skal se på Liverpools overganger helt subjektivt, i sammenheng med den allerede eksisterende spillerstallen, så føler jeg at man driver etter to motstridende filosofier. Man ønsker resultater med én gang (som er lett å forstå i og med at CL er utrolig viktig for økonomi og renomé), samtidig som man kjøper inn spillere man håper skal levere i fremtiden.

I tillegg til dette har man kjøpt talenter uten verdensklassepotensial* for en dyr penge. Det som er med disse innkjøpte talentene (Carroll, Henderson), er at de begge er tilpasset det britiske spillet, og man kan, spesielt med Carroll, forvente at han leverer fra dag én. Det har han dessverre ikke gjort.

Så har man kjøpet av Stuart Downing på 27 år, som vil nå toppen av karrieren på ulikt tidspunkt enn det Henderson og Carroll vil. 

*Dette er igjen en subjektiv vurdering.

Hvis man tar utgangspunkt i to klubber som har hatt veldig forskjellig filosofi de siste årene, AC Milan og Arsenal, så kan man se at Milan har hentet spillere helt på toppen (og i nedoverbakke?) av sin karriere, mens Arsenal i hovedsak har hentet spillere på vei opp. Klubbene har i hovedsak hatt en klar filosofi. Milan ville vinne CL og Serie A her og nå, mens Arsenal ville skape et mesterlag på sikt. Nå lykkes begge klubbene bare helt middels, men man presterte likevel på et jevnt godt nivå; Milan vant CL og Arsenal vant PL.

Dagens United-lag viser noe av det samme; SAF holder seg til innkjøp av unge spillere for å kunne skape et mesterlag på sikt; et lag som vil kunne ta opp kampen med Barcelona.

Nå føler jeg at Liverpool er verken fugl eller fisk. Ikke klarer de å levere denne sesongen, og ikke vil dagens beste spillere være der når de nå unge spillerne treffer toppen av karrieren. Og alt dette har kostet veldig mye penger. 

Overgangssaken  - historien om den uvitende ungdomsskoleeleven, den tettbygde islendingen og tre direktører med middels rent mel i posen.

I går ble Vålerengens sportsdirektør Truls Haakonsen og Stabæks sportslige leder Inge André Olsen pågrepet av politiet på grunn av fare for bevisforspillelse i en sak som har vokst fra å bli et nær-konkurs-salg til å bli en fadese det ikke finnes lignende til i norsk fotballhistorie.

Da Vålerenga kjøpte Veigar Páll Gunnarson fra Stabæk for 1 million kroner, lurte de i begynnelsen hele fotballen. For alle trodde de hadde betalt mellom 4 og 5 millioner kroner for den tekniske angriperen. Etter hvert som saken utviklet seg har det kommet frem at de 4 ?manglende? millionene gikk til en tilnærmet verdiløs opsjon på 15-åringen og ungdomsskoleeleven Herman Stengel.

Denne opsjonen fungerer slik at Vålerenga må få akseptert et bud på 12.5 mill innen 1. september 2012 eller 15 mill innen 1. september 2015. Altså vil prisen på Herman Stengel, hvis opsjonen som Vålerenga har kjøpt for 4 millioner skal ha noen verdi, være 19 millioner kroner når han er 20 år gammel. Til sammenligning solgte Vålerenga i fjor stjernespiss Moa for ca. 12 millioner kroner til Hannover 96 i Bundesliga.

Sakens kjerne ligger i at den franske klubben Nancy skal ha 50% av overgangssummen Stabæk mottar for et salg av Páll Gunnarson. Fordi klubbene her har trikset og mikset, har de unndratt penger som Nancy hadde krav på. Dette er, etter norsk lov, ulovlig. Siktelsen til de to pågrepne lyder i dag på ?grovt økonomisk utroskap?.

I tillegg har vi Rosenborg som lurte i kulissene før Páll Gunnarson ble klar for VIF. De var også interesserte i spilleren, og skal ha gått med på en avtale der de betalte overpris for bosmanspilleren Johan Andersson og underpris for Páll Gunnarson, nettopp for at de fleste pengene skulle havne i den potten som Stabæk slipper å dele med Nancy. Dette er om ikke annet et forsøk på unndragelse fra RBK sin side. Ikkje bra.

3 år har gått siden Stabæk banket alt og alle og tok et utrolig fortjent seriegull i 2008. Med feiende fin fotball, mange spillere med videresalgspotensiale og nye stadionplaner hadde den lille klubben et potensiale for mange gode år i toppen av norsk fotball.

Fremst i avisen stod den alltid like smilende Ingebrigt Steen Jensen som han var Mor Theresa selv. Garantert en fantastisk fin fyr, men hvor er han nå? Stabæk er på konkursens rand, Stadion har blitt messehall, spillere får kontraktene sine sagt opp og sportslig leder sitter i skrivende stund i politiavhør etter en siktelse med strafferamme på 6 år.

Det er nettopp nå at Stabæk trenger å legge alle kortene på bordet, det er nå de trenger å ta av seg pilotbrillene og vise hva som skjuler seg bak den mørke fasaden. Stabæk var lenge den klubben ingen kunne hate på grunn av den positive fotballen de spilte, men nå ser alt mørkegrått ut. Og Mor Theresa har fått klippet sine vinger. Den før så snakkesalige og overdrevent PR-kåte Ingebrigt er nå redusert til en ?ingen kommentar?-type som tydeligvis har mistet alle sine magiske evner sammen med kredibiliteten som alle i Stabæk også har mistet.

Uansett hva som skjer videre i denne saken, for den har virkelig fått seg en kickstart fra helvete i dag, så er en ting sikkert: Stabæk er i trøbbel, og for de fleste lederens parter kan nok ikke den degraderingen ala Lyn som garantert venter på dem komme fort nok. 

Wesley Sneijder kan være på vei til Manchester United likevel. Dealen var avblåst for noen uker siden trodde mange, men etter at konen la ut en snedig twittermelding har ryktene eksplodert, og folk hevder at han er observert på flyplassen i Milano, kanskje i retning Manchester. Manchester United har startet sesongen glimrende, men Sneijder er en overgang det ble ropt høyt etter når Barcelona feide United av banen i CL-finalen så sent som i mai. Det går også rykter om at Fiorentina er villig til å slippe Ricardo Montolivo til andre italienske lag (ble fratatt kapteinsbindet tidligere i sommer, virket klar for Milan, men vi hentet Aquilani fra Liverpool), og Montolivo kan fort komme til å erstatte Sneijder.

Mario Balotelli til Spurs, Liverpool, Arsenal eller Milan. Den italienske sjarmørens profil ble visstnok utilgjengelig på hjemmesiden til ManCity tidligere i dag, og ryktene om en overgang til Liverpool var de første som dukket opp. Liverpool trenger en ny spiss, og Balotelli ? for eksempel på lån med opsjon, vil være en glimrende signering. Arsenal er ute etter forsterkninger, og den sterke italieneren kan tilbringe noe nytt til Arsenals litt veike angrepsrekke. Balotelli er Milan-fan, og ryktene om en overgang til Milan har pågått fra før han ble hentet til City. City trenger egentlig ikke Balotelli, spesielt ikke om de beholder Carlos Tevez.

Carlos Tevez - her har det ikke vært noen rykter. Utrolig nok, kan man gjerne si, med tanke på alle overskriftene som ble skapt tidligere i sommer. Virket å være ferdig i City, men nå kan det altså se ut til at Mancini får beholde sin toppscorer. Inter stod lenge fremst i køen, men de hentet nettopp Diego Forlan (selv om sistnevnte kan sees på som en erstatter til Samuel Eto´o som for noen dager siden ble klar for russisk fotball). Eneste jeg kan se for meg nå er at Real Madrid snapper han opp senere i kveld.

Luca Modric til Chelsea. En overgang vi har ventet på i hele sommer (da var også Manchester United med på leken), men nå begynner tiden å bli knapp for André Villas-Boas. Kan tilbringe sårt tiltrengt kreativitet til en krigersk CFC-midtbane (spesielt med tanke på at Lampard har blitt gammel med årene..), men ´Arry virker ikke superklar for å miste sin største juvel. En ting er i alle fall sikkert; selger Spurs Modric til Chelsea vil det bli en kjøpefest på White Hart Lane vi ikke har sett maken til, selv i ´Arrys kjøpekåte velmaktsdager.

Kaka. Den brasilianske godgutten har hatt 2 svake sesonger i Real Madrid (delvis på grunn av mye skader), og mannen som kostet 540 millioner kroner kan være på vei tilbake til Milan, eller på vei til England. I England virker det som at mange lag er aktuelle; alt fra Manchester United til Chelsea, og sikkert også Tottenham. I tillegg har jeg vanskeligheter med å se at Manchester City ville sagt nei. Veldig usikker på hva som skjer her, kan faktisk fort ende opp igjen i Milan som Gallianis Mr. X.

Craig Bellamy - har vært linket til Liverpool de siste dagene, men det at Manchester City ville ha penger for galningen satte en effektiv stopper for det. Har vært linket til QPR på dagen i dag (kjekk duo sammen med Joey Barton det), men nå tiltar Liverpool-ryktene igjen. Blir spennende.

Frank Ribery til Chelsea. Ryktet oppstod vel i dag eller i går, men det har kommet lite fra begge leire som tyder på en overgang. Den kreative franskmannen kan bringe litt sårt tiltrengt tilrettelegging for spissen(e) til Villas-Boas, men tyskerne er nok ikke veldig keene på å selge i en sesong der de virkelig må gjøre det bra. Liten tid til vinduet stenger, så jeg anser ikke denne overgangen som veldig realistisk. Det fine med Deadline Day er at det ikke er noe mindre spennende av den grunn. 

Etter å ha brukt sommeren på å lese forskjellig fotballitteratur begynner det å gå opp for meg: Vi er vitne til historie. For hva er det som skjer i Barcelona og til dels Manchester United i disse dager? Jo, akkurat det samme som vi kan lese om i nesten fabel-lignende historier fra Øst-Europa, Liverpool, Amsterdam og Madrid.

Vi kan begynne med Lionel Messi. For noen år siden var han en fantastisk fotballspiller. Så ble han en fantastisk fotballspiller som kunne bli noe veldig stort. Videre krysset vi fingrene for at han ikke skulle bli stoppet av skader. Etter hvert gikk det over i en fase der vi var sikre på at Messi kunne bli en av verdens beste fotballspillere. Litt tid etterpå ble vi enige om at han kunne bli tidenes beste i en alder av 28 om han fortsatte i dette tempoet. Status per 29.08.11 er at Lionel Messi er tidenes beste fotballspiller. Smak litt på den. For alt vi vet kommer vi aldri til å oppleve en liknende spiller igjen. (Det kommer vi sannsynligvis til å gjøre, men det dreper litt av romantikken..).

Men historie skapes per nå. Og det må folk få med seg. Folk bør egentlig se hver eneste fotballkamp Lionel Messi spiller. For om 20 år kommer vi til å angre dypt på hver eneste kamp vi IKKE så, akkurat som jeg i dag angrer på at jeg ikke så hver kamp av Zinedine Zidane.

Det samme gjelder egentlig Barcelona (som lag), Real Madrid (serieåpnet med 6-0 og hattrick av Cristiano Ronaldo), og Manchester United.

Spansk fotball er kjedelig. Det er bare Barcelona og Real Madrid som har en reel sjanse til å vinne ligaen. De to store lagene vinner hver eneste kamp med 5 eller 6 mål. Det er gørrkjedelig og forutsigbart.

I sommer leste jeg boken ?Brilliant Orange? som handler om nederlandsk fotball i velmaktsdagene. Fra å være en parentes i fotballverdenen ble Nederland via Ajax og ikke minst Johan Cruyff løftet frem, og totalfotballen er i dag et begrep alle kjenner og som alle har en slags ærefrykt for. Ajax var ustoppelige. De vant med fantasisifre i hjemlig liga og gjorde det sterkt i Europa.

Når det samme skjer i dag med Barcelona og Real Madrid er det kjedelig.

Kvaliteten til Barcelona, Real Madrid og Manchester United er rett og slett fantastisk. Verden har sannsynligvis aldri sett noe lignende. Kvalitet gjennom så mange år er rett og slett, også historisk sett, helt enestående. Man fabler om Manchester United og Liverpool sine storhetstider på en tid der få av oss levde, men jeg tør å påstå at dette overgår alt. For her er det ikke snakk om lag som opplever fantastiske resultater i noen år, her snakker vi om fotballag som danner grunnlaget for alle andre lag i verden sine filosofier, som setter standarden over hele linjen og som klarer å gjenskape suksessen i år etter år etter år. Med ultramoderne kvalitetsfotball. Unikt. 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)